Nils Olav Bøe

Avisen "Die tageszeitung" Berlin
10 mars 2005
Nils Olav Bøe
Konstruert landskap
Galerie Blickensdorff, Berlin 2005
Av Matthias Reichelt

I plysjtordenvær

Utreiselengsel i ”National Geographic-look”? De konstruerte landskapene av den norske kunstneren Nils Olav Bøe i Galerien Blickensdorff viser tilsynelatende idyller, en romantisk verden av endeløs utstrekning. Først vekker de lengsler etter ro, deretter blir man forstyrret av dens kliniske renhet.

En campingvogn badet i et varmt rødlig lys fra aftensolen er det eneste fikseringspunkt i et nesten uendelig vidt landskap. Ikke en menneskesjel er å se. Bare noen klesplagg på en snor utspent mellom campingvognen og en stolpe antyder en tilstedeværelse av beboere. Flyktig betraktet kunne dette estetiske bilde stamme fra en utgave av National Geographic og røre ved vår utreiselengsel, fordi overalt er det bedre å være enn der vi er.

Men her er alt fake. Nordmannen Nils Olav Bøe har arbeidet med multimedier siden 1986, hvor bruk av kamera utgjør det seneste trinnet i den kunstneriske prosessen. Han fremstiller idealiserte landskaper i små modeller, belyser dem pinlig nøyaktig og deretter fester dem på filmen med liten dybdeskarphet. Disse bildene av fortrollede landskaper, som fremstiller jordbruks- eller forstadscener med en kornsilo eller en betongbygning –på et vis kaldere og gråere på fotografiet – balanserer på terskelen mellom surreal og real. Ved første øyeblikks betraktning kan bildene vekke lengsler etter orden, idyll, grenseløs vidde og ro, før det klinisk rene med sin mangel av indisier på et sivilisatorisk liv kommer ødeleggende inn i forgrunnen.

Utstillingen i Galerien Blickensdorff er den første presentasjonen av Bøe i Tyskland. Hans bilder som minner om filmscener hensetter en ikke bare i et uendelig virkende rom, det virker som om de inneholder et annet tidsbegrep. Fokuset er konsentrert mot et sentrum, omgivelsene virker som å bestå av et grenseløst og tidløst rom. I henhold til katalogen er kunstneren fascinert av Tarkovsky og Lynch, og bruker landskapet som assosiativt utgangspunkt til refleksjoner omkring realitet. Mens Thomas Bernhard i sin diktning unngikk alle naturbeskrivelser på det strengeste og heller reduserte alt til menneskenes karrige og heslige tilværelse og interaksjon, går Nils Olav Bøe åpenbart motsatt vei i sine mennesketomme bilder.

Bøe filmet en av sine modeller med kamera for å vise denne kamerafarten datagenerert som en DVD-projeksjon. I filmversjonen flyr landskapet forbi, som om det sees fra en bil- eller togreise. Hvis man selv er i bevegelse, stivner det statiske enda sterkere og vekker inntrykket av homogenitet og modellandskap, som vi kjenner fra modelljernbanen i barnerommet. Wolfgang Herrndorf refererer til denne analogien i sin debutroman ”In Plüschgewittern”: ”Det har en skremmende likhet med disse Faller modellandskaper som vi satte sammen som barn, med hus til 5,95 mark med forskjellige pappgardiner og trær av mose. Men det var jo heller ikke så rart, disse modellene var jo veldig fine.”

Andre arbeider av Bøe som ikke vises i utstillingen åpenbarer tydeligere sin modellkarakter og bevarer sin tredimensjonalitet. Små øyer i glassmontre, denne gang befolket med mennesker. Et triks som også brukes i teatret: Et utsnitt av samfunnet fortettes i et begrenset og oversiktlig rom, på samme måte som et forsøk i et laboratorium.

En side av den unge samtidskunsten fanger inn politiske handlinger og sosiale protester ved hjelp av dokumentasjon, og prøver å forstå denne virkeligheten som en performativ handling ved å overføre den inn i utstillingsrommet. Nils Olav Bøe representerer den andre siden: Han bygger realiteter ved hjelp av modeller. Denne fremmedgjøringen stimulerer også til kritiske refleksjoner, men uten å angi en bestemt retning på forhånd.

Nils Olav Bøe: "Constructed Landscape". Til 2. April, Ti.-Fr. kl. 14-19, Lø. kl. 12-17, Galerie Blickensdorff, Auguststr. 65

taz Berlin lokal Nr. 7611 fra 10.3.2005, side 27, 133 linjer (Kommentar), MATTHIAS REICHELT